Her finner du alle innleggene mine.☘️

Jeg har et avslappende forhold til alkohol i dag. Jeg trenger ikke å drikke for å kose meg, ha det hyggelig eller ha det gøy. Faktisk har jeg det ofte bedre og morsommere uten alkohol. Men jeg kan fortsatt sette pris på et glass vin til maten. Og hvis vinen passer godt til maten, setter jeg ekstra stor pris på den. På en varm sommerdag kan en iskald øl ute smake helt fantastisk. Forskjellen er at jeg ikke trenger det. Det har ikke alltid vært sånn. Som barn trodde jeg at alko

Jeg kan fortsatt huske de første gangene Kim og jeg skulle besøke mammaen hans og mannen hennes i Skien. Vi kom som regel sent frem fredag kveld, etter jobb. Når vi kom inn døren, hadde de allerede gjort ferdig middagen. Det luktet godt fra kjøkkenet, og de møtte oss med smil og åpne armer. Vi fikk gode klemmer, og jeg merket at de virkelig var glade for å se oss. Jeg følte meg velkommen, selv om jeg samtidig var litt skeptisk. Jeg har alltid vært beskjeden og bruker gjerne l

Noen opplevelser setter spor i oss lenge etter at de har skjedd. Dette er en av dem. For mange år siden sto jeg nær en familie som betydde mye for meg. Jeg var glad i barna, fulgte dem gjennom oppveksten og ønsket det beste for dem. Samtidig var det ting jeg så og opplevde som gjorde meg urolig. Det var ikke én enkelt hendelse. Det var mer en følelse som vokste over tid. Små observasjoner. Bekymringer som kom og gikk. En magefølelse som fortalte meg at ikke alt var som det bu

Når dagene går og tiden består kan i hvert fall jeg endre kurs 💛 Da mamma døde, føltes det som om limet som holdt familien sammen forsvant. Selv om vi hadde hatt våre utfordringer, var hun ofte den som samlet oss. Etter at hun ble borte, begynte familien gradvis å gli i hver sin retning. Pappa fikk raskt en ny partner. Han solgte barndomshjemmet mitt og flyttet nordover for å starte et nytt liv. Jeg valgte å akseptere det. Selv om jeg bar på mye sorg, ønsket jeg at han skull

Samtidig som mye hadde vært urolig i årene før, begynte også noe å bli mer stabilt. Jeg fortsatte å være sammen med kjæresten min og fikk etter hvert et nært forhold til familien hans. De tok meg imot med varme, og for første gang opplevde jeg en annen type familieliv enn det jeg var vant til. Når jeg ser tilbake i dag, føles det som om jeg fikk en ny familie. Samtidig var livet i ferd med å forandre seg på en måte jeg aldri kunne ha forberedt meg på. Selv om oppveksten min h

Ett glass som ble til veldig mange flere. Ett glass som ble til veldig mange flere. Mens mye skjedde i vennskapene og relasjonene mine, foregikk det også mye hjemme. Da jeg var tenåring, var det vanlig at venner kom hjem til oss. Hvis vi skulle feste, ble huset vårt ofte samlingsstedet. Foreldrene mine hadde ikke noe imot det. Tvert imot sa de at de syntes det var hyggelig å vite hvem jeg var sammen med, og at de på den måten kunne følge med på hvor mye jeg drakk. Vennene min

Refleksjon Jeg har ofte lurt på hvorfor alkohol tok så stor plass i barndommen min. Hvorfor de menneskene som egentlig skulle være de trygge voksne, drakk. Som barn lette jeg etter en forklaring. Jeg har ofte kjent på skyld. Tenkt at det kanskje var på grunn av meg. Som barn visste jeg at jeg kunne være krevende, irriterende og vanskelig. Var alkoholen et fristed for de voksne? Et sted hvor de kunne slippe unna maset mitt? Slippe å ta ansvar for meg? For jeg erfarte jo at de

Noen ganger kan et valg som føles vanskelig der og da, vise seg å bli det beste valget man noen gang har tatt. For meg ble det akkurat sånn. Det er det beste valget jeg har gjort i livet mitt å bli kjæresten med kompisen til eksen min. I dag har vi vært sammen i over 20 år. Når jeg ser tilbake på alt vi har opplevd sammen, er det nesten vanskelig å forstå hvor mye liv som har rukket å skje siden den gangen. Men jeg husker veldig godt hvordan det startet. Jeg var forelsket. S

Hvor langt kan jeg la det gå før det blir for kaldt, for dypt og for skummelt? 🤷‍♀️ For meg var dette en periode som både var spennende, morsom og frustrerende. Etter at jeg trakk meg unna vennskapet som hadde skapt så mye usikkerhet, ble jeg kjæreste med en barndomsvenn. På mange måter representerte han noe helt annet enn miljøet jeg hadde beveget meg i. Han var trygg, kjent og en person jeg hadde hatt i livet mitt lenge. Samtidig opplevde jeg at livet hans var styrt av reg

Noen ganger er kanskje gresset grønnere på andre siden 💚 Jeg hadde en nær venninne i denne perioden. Vi tilbrakte mye tid sammen, og på mange måter så jeg opp til henne. Samtidig var det noe ved vennskapet vårt som gjorde meg usikker. Hun var hemmelighetsfull. Hun fortalte ofte litt, men sjelden alt. Jeg merket at hun holdt tilbake informasjon, og det gjorde meg nysgjerrig. Jeg ville forstå hva som foregikk rundt oss og i miljøet vi beveget oss i. Jeg vet fortsatt ikke om hu

Bak hvert valg ligger det ofte en historie ingen andre ser. I tillegg til utfordringene hjemme ble jeg som tenåring introdusert til et miljø preget av rus, uforutsigbarhet og uklare grenser. Jeg husker at jeg egentlig ikke ønsket å være en del av det. Likevel ble jeg med fordi en av mine nærmeste venninner var der, og jeg var redd for å miste kontakten med henne dersom jeg trakk meg unna. Situasjonen ble heller ikke enklere av at kjæresten hennes hadde gitt henne et ultimatum

Jeg var bare et barn, og jeg visste ikke hva kroppen prøvde å fortelle meg. Jeg glemmer det aldri. Jeg husker det som om det var i går. Jeg hadde akkurat begynt på ungdomsskolen. Sommerferien var over, alt var nytt, og jeg hadde nettopp fått mensen for første gang. Det var mange forandringer på én gang, men jeg forsto ikke den gangen hvor mye det faktisk påvirket meg. En ettermiddag satt jeg i bilen sammen med mamma. Hun hadde parkert utenfor en boligblokk i Oslo. Jeg satt og

Når jeg ser tilbake, ser jeg hvordan relasjoner og hendelser forgreiner seg i hverandre. Det som en gang virket tilfeldig, danner i dag et mønster. ☀️🌸 Før jeg fortsetter historien om oppveksten min, ønsker jeg å dele en introduksjon til denne serien. Hvorfor jeg skriver om dette, og hva jeg håper leseren kan ta med seg videre. Dette er en tekst om å se tilbake. Ikke for å peke på enkeltpersoner, og ikke for å gi skyld, men for å forstå hvordan jeg som ung havnet i relasjone

Bildet symboliserer fellesskap, trygghet, stabilitet og tilhørighet. Da jeg var 14 år, var relasjoner noe av det viktigste i livet mitt. Det å ha noen å være sammen med, noen å høre til hos, betydde mer for meg enn mye annet. Vennene mine ble på mange måter familien min. Ensomhet er noe jeg alltid har fryktet. Tanken på å stå alene, oppleve ting alene eller ikke ha noen å dele livet med, føltes skremmende. Derfor betydde fellesskap mye for meg. Å føle at jeg hørte til et sted

Min vei til ro handler ikke om å bli perfekt. Den handler om å gi meg selv rom til å vokse litt mer for hver dag. Historien jeg har delt her handler om ungdomstiden min og om erfaringer som har preget meg på godt og vondt. Den er ikke hele livet mitt, og den er heller ikke en historie om alt som gikk galt. Men den er bakgrunnen for mange av refleksjonene jeg deler på denne bloggen. Gjennom årene har jeg lært mye om grenser, relasjoner, sorg, tilhørighet og det å ta vare på se