15. Mitt forhold til alkohol i dag
Jeg har et avslappende forhold til alkohol i dag.
Jeg trenger ikke å drikke for å kose meg, ha det hyggelig eller ha det gøy. Faktisk har jeg det ofte bedre og morsommere uten alkohol.
Men jeg kan fortsatt sette pris på et glass vin til maten. Og hvis vinen passer godt til maten, setter jeg ekstra stor pris på den. På en varm sommerdag kan en iskald øl ute smake helt fantastisk.
Forskjellen er at jeg ikke trenger det.
Det har ikke alltid vært sånn.
Som barn trodde jeg at alkohol nesten var en form for medisin. Noe de voksne måtte ha for å kunne ha det bra.
I dag ser jeg på alkohol på en helt annen måte.
Jeg har lært at alkohol ikke løser vonde tanker eller følelser. Tvert imot kan de bli enda sterkere.
Det som gjør vondt trenger å bli møtt og bearbeidet – ikke dekket over med alkohol.
Jeg har sett hvor fort ting kan forandre seg
En sommerfest gjorde spesielt inntrykk på meg.
Jeg kjørte bil den kvelden og var derfor edru. Tidlig på kvelden var stemningen rolig og hyggelig. Folk spiste, drakk øl, pratet og lo.
Så kom de sterkere drikkevarene på bordet.
Det tok ikke lang tid før stemningen forandret seg. Musikken ble skrudd opp, folk begynte å danse på bordene, diskusjonene ble høylytte og noen ble dårlige. Noen falt til og med av benken.
Jeg satt og observerte det hele utenfra.
Det var da jeg virkelig la merke til hvor fort menneskers oppførsel kan forandre seg.
Det er dette uforutsigbare jeg forbinder med alkohol.
Jeg har lært at angsten sitter ganske løst hos meg. Når ting blir for mye, kan jeg få en sterk følelse av å miste kontrollen. Det er en følelse jeg synes er både skummel og ubehagelig.
Derfor er jeg også bevisst på hvem jeg drikker sammen med.
Men den store forskjellen i dag er at jeg kan velge.
Jeg kan trekke meg unna.
Jeg kan dra hjem.
Jeg trenger ikke å bli værende i en situasjon som ikke føles god.
Jeg savner ikke fylla
Når jeg tenker tilbake på alle gangene jeg har festet og vært full, blir jeg egentlig ganske sliten.
Ikke minst når jeg husker dagene etterpå.
Den dårlige formen. Den tunge følelsen. Og alt man kunne ha sagt eller gjort kvelden før.
Jeg savner det ikke.
Jeg er faktisk takknemlig for at jeg har et så avslappet forhold til alkohol i dag.
Det er jeg som styrer alkoholen – ikke alkoholen som styrer meg.
Har jeg lyst til å drikke, så drikker jeg. Men jeg bestemmer grensen.
Og jeg vet hva som skjer hvis jeg går over den.
Da blir det ingen god dag i morgen.
Det viktigste for meg nå
I dag har jeg også en annen grunn til å være bevisst på forholdet mitt til alkohol.
Jeg ønsker ikke at barnet mitt skal oppleve det samme som meg.
Jeg ønsker at hun skal få en trygg og forutsigbar oppvekst med voksne som har et sunt og fornuftig forhold til alkohol.
Jeg ønsker å være til stede.
Ikke bare fysisk, men også mentalt og følelsesmessig.
Tiden går så altfor fort. Vi får aldri disse dagene tilbake.
Nå er det hun som trenger oss.
En dag er det kanskje jeg som trenger henne.
Derfor betyr det så mye for meg å være til stede mens hun vokser opp.
Hvis jeg kunne snakket med den yngre meg
Jeg ville ikke sagt at hun aldri skulle drikke.
Jeg ville sagt:
Drikk med måte. Sett en grense for deg selv. Og ikke mist kontrollen.
Jeg skulle ønske jeg hadde forstått tidligere at det er lov å stoppe før det går for langt.
Det er lov å si nei.
Det er lov å dra hjem.
Og det er lov å ha det utrolig gøy uten alkohol.
Det viktigste jeg har lært, er kanskje dette:
Alkohol døyver ikke det som gjør vondt. Det kan bare gjøre det vanskeligere å møte det.
Hvis du har det vanskelig, fortjener du hjelp og støtte – ikke å måtte drikke deg bort fra følelsene dine.
For ekte ro handler ikke om å flykte fra det som er vanskelig.
Den handler om å tørre å møte det.
Min vei til ro ❤️
Kommentarer