Ny tilnærming til alkohol
Jeg kan fortsatt huske de første gangene Kim og jeg skulle besøke mammaen hans og mannen hennes i Skien.
Vi kom som regel sent frem fredag kveld, etter jobb. Når vi kom inn døren, hadde de allerede gjort ferdig middagen. Det luktet godt fra kjøkkenet, og de møtte oss med smil og åpne armer. Vi fikk gode klemmer, og jeg merket at de virkelig var glade for å se oss.
Jeg følte meg velkommen, selv om jeg samtidig var litt skeptisk. Jeg har alltid vært beskjeden og bruker gjerne litt tid på å finne min plass og tilpasse meg nye mennesker og omgivelser.
Jeg husker også at jeg hadde litt problemer med å forstå hva mannen til mammaen til Kim sa. Han var dansk, og jeg var ikke så vant til den danske måten å snakke på. Samtidig har jeg en tendens til å snakke litt fort, så det var ikke alltid han forstod hva jeg sa heller.
Vi hadde rett og slett noen små kommunikasjonsproblemer i starten. Mammaen til Kim måtte nesten fungere som en liten tolk mellom oss innimellom. Hun kunne forklare meg hva han mente, og noen ganger måtte hun forklare ham hva jeg hadde sagt.
I begynnelsen kunne jeg bli litt usikker når jeg ikke forstod, men etter hvert som vi ble bedre kjent, fant vi mer og mer ut av hverandre. Vi lærte oss hverandres måte å snakke på, og etter hvert ble misforståelsene bare noe vi kunne le av.
Det er egentlig litt fint å tenke på i dag. Noe som føltes litt vanskelig og uvant i begynnelsen, ble etter hvert til gode minner.
Han døde i 2020, da jeg var 32 år. Da hadde jeg kjent ham i 12 år. Derfor er det også mange små øyeblikk fra den første tiden jeg husker med et smil.
Men tilbake til det som egentlig var vanskelig for meg da jeg kom på besøk:
Alkoholen.
I kjøleskapet hadde de øl som vi bare kunne forsyne oss med, og på middagsbordet sto det rødvinsglass. De var ikke fylt opp. De spurte bare om vi ville ha.
Jeg likte ikke rødvin, og øl likte jeg heller ikke særlig godt.
På den tiden drakk jeg stort sett drinker, og det var først og fremst når jeg var ute og festet. For meg var alkohol på mange måter knyttet til fest. Det handlet om høyere stemning, å være sosial og kanskje også om å drikke mer.
Men hjemme hos dem var det noe helt annet.
Det var ro rundt middagsbordet. Man kunne ta et glass vin fordi man hadde lyst på det, uten at det var noe mål om å bli full.
Det var en helt annen tilnærming til alkohol enn det jeg var vant til.
Jeg tror egentlig det var dette som var vanskelig for meg å forstå i starten. Jeg hadde ikke så mye erfaring med å se alkohol brukt på den måten.
Jeg var fortsatt veldig observant på stemningen rundt meg. Jeg fulgte med på hvordan folk snakket sammen, hvordan de oppførte seg og hvordan alkoholen var en del av måltidet uten å ta over.
Jeg drakk vann, kaffe og Pepsi Max – gjerne fra rødvinsglass.
Og jeg husker at jeg kunne føle meg litt som en outsider.
Jeg var den som ikke drakk. Jeg var bare 20 år, og jeg var fortsatt ganske uerfaren. Samtidig hadde jeg med meg mange erfaringer fra oppveksten min som gjorde at jeg var vant til å følge nøye med på stemninger og mennesker rundt meg.
Etter hvert begynte jeg å forstå at alkohol kunne være noe helt annet enn det jeg hadde vært vant til å forbinde det med.
Det kunne være et glass vin til maten.
En rolig samtale rundt bordet.
En hyggelig kveld sammen.
Man kunne drikke litt uten at hele stemningen endret seg.
Det var en ny erfaring for meg.
Og kanskje var det nettopp fordi jeg fikk oppleve dette i en trygg setting at jeg etter hvert kunne begynne å se annerledes på alkohol.
Jeg lærte at det finnes flere måter å forholde seg til alkohol på. Det trenger ikke å handle om fest, fyll eller det å miste kontrollen. Det kan også være en liten del av en rolig kveld, uten at alkoholen trenger å være selve grunnen til at man koser seg.
Det tok meg lang tid å forstå forskjellen.
Men litt etter litt fikk jeg en annen erfaring med alkohol.
En erfaring som senere skulle bli en del av min egen vei til å finne en roligere og mer balansert tilnærming til alkohol.
Og når jeg ser tilbake på det i dag, tenker jeg at disse første besøkene hos dem lærte meg noe jeg ikke hadde forstått tidligere:
At det går an å kose seg uten å bli full.
At man kan sitte rundt et middagsbord, snakke, le og ha det godt – uten at alkoholen trenger å stå i sentrum.
Kanskje var det nettopp her den nye tilnærmingen min til alkohol begynte.
Kommentarer