1. Epilog: Hvorfor jeg skriver om ro. Dette er ikke så lett å skrive, men det føles viktig.

Min vei til ro handler ikke om å bli perfekt. Den handler om å gi meg selv rom til å vokse litt mer for hver dag.

Historien jeg har delt her handler om ungdomstiden min og om erfaringer som har preget meg på godt og vondt.

Den er ikke hele livet mitt, og den er heller ikke en historie om alt som gikk galt. Men den er bakgrunnen for mange av refleksjonene jeg deler på denne bloggen.

Gjennom årene har jeg lært mye om grenser, relasjoner, sorg, tilhørighet og det å ta vare på seg selv. Mange av disse lærdommene har røtter i erfaringene jeg har skrevet om her.

Det er også grunnen til at denne bloggen heter Min vei til ro.

For meg handler ro ikke om et perfekt liv uten utfordringer. Det handler om å kjenne seg selv godt nok til å møte utfordringer på en annen måte enn før.

I dag er jeg mindre opptatt av å forstå fortiden og mer opptatt av hvordan jeg kan skape trygghet, mening og ro i livet – også når livet ikke blir slik jeg hadde håpet.

Jeg skriver ikke fordi jeg har alle svarene.

Jeg skriver fordi jeg fortsatt er nysgjerrig.

Denne historien er derfor ikke slutten på reisen.

Den er begynnelsen på resten av den.