5. Da behovet for tilhørighet førte meg inn i et utrygt miljø.

I tillegg til utfordringene hjemme ble jeg som tenåring introdusert til et miljø preget av rus, uforutsigbarhet og uklare grenser.

Jeg husker at jeg egentlig ikke ønsket å være en del av det. Likevel ble jeg med fordi en av mine nærmeste venninner var der, og jeg var redd for å miste kontakten med henne dersom jeg trakk meg unna.

Situasjonen ble heller ikke enklere av at kjæresten hennes hadde gitt henne et ultimatum. Hvis hun skulle komme, måtte hun ta med seg en venninne. På den måten ble jeg en del av noe jeg egentlig ikke ønsket å være en del av.

Jeg husker at jeg var redd, spent og nysgjerrig på miljøet som jeg hadde hørt så mye negativt om. Samtidig syntes jeg det var både ekkelt og skummelt å være der. Personen som bodde i huset virket farlig på meg, og jeg fikk også høre at han var det. Jeg husker fortsatt lukten i huset – en merkelig blanding av noe søtlig og noe råttent. Det var et sted som gjorde inntrykk på meg med en gang.

Likevel dro jeg tilbake. Delvis fordi jeg følte at jeg måtte, men også fordi jeg var nysgjerrig og ønsket å møte menneskene som oppholdt seg der.

Miljøet var helt annerledes enn det jeg var vant til. Jeg ble kjent med mennesker som levde på en måte jeg aldri tidligere hadde vært i nærheten av. Noe ved det fascinerte meg, samtidig som mye gjorde meg usikker.

Når jeg var på besøk, ble det brukt ulike rusmidler rundt meg. Jeg fikk tilbud om både det ene og det andre, men jeg takket alltid nei. I dag ser jeg hvor heldig jeg var som aldri ble presset eller lurt til å prøve noe jeg ikke ønsket. Faktisk var det flere mennesker i miljøet som passet på meg og beskyttet meg mot deler av det som foregikk.

Samtidig var det mye som føltes forvirrende. Relasjonene mellom menneskene virket ofte kompliserte. Vennskap, lojalitet og romantiske følelser fløt lett over i hverandre, og det var ikke alltid lett å forstå hvilke regler som gjaldt. Det som virket enkelt på utsiden, viste seg ofte å være langt mer komplisert når man kom nærmere.

Jeg forsøkte egentlig bare å finne ut hvor jeg hørte til. På den tiden tenkte jeg ikke så mye over hvordan miljøet påvirket meg. Jeg var opptatt av å være en del av fellesskapet og av å bevare relasjonene som betydde noe for meg.

Når jeg ser tilbake i dag, forstår jeg at dette ikke var et miljø som kunne gi meg den tryggheten jeg søkte. Likevel ga erfaringene meg innsikt som har fulgt meg videre i livet. Jeg lærte mye om mennesker, relasjoner og om hvor lett det er å bli værende i situasjoner som ikke nødvendigvis er gode for en, når behovet for tilhørighet er sterkt.