6. Vennskap, lojalitet og press

Jeg hadde en nær venninne i denne perioden. Vi tilbrakte mye tid sammen, og på mange måter så jeg opp til henne.

Samtidig var det noe ved vennskapet vårt som gjorde meg usikker. Hun var hemmelighetsfull. Hun fortalte ofte litt, men sjelden alt. Jeg merket at hun holdt tilbake informasjon, og det gjorde meg nysgjerrig. Jeg ville forstå hva som foregikk rundt oss og i miljøet vi beveget oss i.

Jeg vet fortsatt ikke om hun prøvde å beskytte meg, eller om hemmelighetene gjorde meg mer interessert i å være en del av det. Det jeg vet, er at jeg opplevde at hun satt på svarene. Hun visste ting jeg ikke visste. Hun forstod mennesker og situasjoner på en måte jeg følte at jeg ikke gjorde.

På en merkelig måte ble det både en trygghet og en utrygghet. Jeg søkte ofte til henne for å forstå hva som foregikk, samtidig som jeg aldri helt visste om jeg hadde hele bildet.

Gjennom miljøet ble jeg også kjent med en mann som jeg etter hvert kom ganske nær. For meg var han først og fremst en trygg person å støtte meg til når jeg var der. Vi flørtet litt, men for meg var det aldri snakk om noe seriøst.

En kveld var han ikke til stede. I stedet begynte en annen mann å vise interesse for meg. Han var langt mer pågående, og jeg husker at jeg syntes situasjonen var ubehagelig.

Det som overrasket meg mest, var ikke oppførselen hans. Det var reaksjonen fra venninnen min og kjæresten hennes.

De ble sinte på meg og sa at jeg måtte velge mellom denne mannen og han jeg vanligvis hang sammen med.

Jeg husker at jeg ble helt satt ut.

For meg ga det ingen mening. Jeg var singel. Jeg hadde ikke lovet noen noe. Likevel ble jeg plutselig møtt med forventninger og regler jeg ikke engang visste eksisterte.

Det var første gang jeg virkelig kjente på følelsen av at det fantes uskrevne regler i miljøet. Regler som alle andre så ut til å forstå, men som ingen hadde fortalt meg om.

Jeg begynte å forstå at vennskap og lojalitet ikke alltid handlet om nærhet og tillit. Noen ganger handlet det også om forventninger, posisjoner og valg jeg ikke følte at jeg hadde bedt om å ta.

Jeg forsøkte å forklare at jeg ikke hadde gjort noe galt, men opplevde at ingen egentlig var interessert i hvordan jeg så situasjonen.

Etter denne hendelsen valgte jeg å trekke meg unna. Jeg hadde blitt kjent med andre mennesker som jeg følte meg mer komfortabel sammen med, og behovet for å være en del av akkurat denne dynamikken ble mindre.

På samme tid utviklet relasjonen til en barndomsvenn seg til noe mer. Han var ikke en del av miljøet, og det ga meg en mulighet til å rette oppmerksomheten mot noe helt annet enn de kompliserte relasjonene jeg hadde forsøkt å navigere i.

Uten at jeg visste det da, skulle det også føre til nye utfordringer.